Mitt verste mareritt er hvis jeg blir som mamma. Missforstå meg rett, jeg er utrolig glad i mamman min, og ser veldig opp til henne. Men det er en ting som irriterer meg grenseløst! Og det er at hun prater såå utrolig mye! Ja, jeg skjønner hva dere tenker nå; akkurat som ikke du gjør det liksom. Men hun prater om så mye unødvendige ting, å jeg vet ikke egentli hvorfor hun forteller meg å alle andre disse uintressange tingene. I ste for eksempel mens jeg var på badet, da hadde hun fortalt Ingrid at hun hadde vasket bare den ene ullsokken min, å at hun ikke kunne skjønne hvor den andre lå. Hva er det for en slaks ting å fortelle min venninne? Tror hun virkelig at det er intressangt? Ikke vet jeg, men sånn der holder hun på heeele dagen, å da mener jeg hele dagen! Gud så irriterende det er.
Vennene mine som jeg har på besøk her ler bare av henne, og jeg gjør jo forsåvidt det jeg også, men altså, en plass går grensa. Å mitt verste mareritt er altså å bli sånn som dette. Å spørr bare Kari, jeg har tendenser til det allerede. Jeg vet ikke hvor mange gang jeg har fortalt Kari at jeg skal prøve bunaden min nå snart før brylluppet til pappa å Elisabeth slik at jeg vet om jeg trenger å sy den inn, eller eventuelt sy den ut. Så til alle vennene mine; beklager at jeg gjentar meg selv utallige gangen, men jeg husker dessverre ikke at jeg har sakt det før.
Slenger med et bilde så bloggen ikke blir så kjedelig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar